La vita e il lavoro di molte di noi er på noen måte legati al mare e alla pesca. Vi gjør det alltid. E dovunque. Nelle Filippine med reti bianchissime cucite for hånd. I Norvegia med gli arpioni a caccia di kveite, en pesce predatore dalle carni delikat come quelle del rhombus. I India med enorm kurv av bambus cha somigliano a vele. I Namibia med delle specie di nasse per se argoste.Anche i numeri viste det.
Hvor mange mennesker i verden driver med fiske
Il 47 % av de 120 millioner menneskene i verden at hvis jeg holder tritt med fisket, blir de ikke, og fannoen fremmer tradisjonelle metoder og respekt for miljøet og en turisme som instruerer meg til å beholde de rike og pen hoppe. I Italia er vi fortsatt i stand til å fiske: de siste dagene Istat dicona che delle 4016 imprese di pesca oggi active nel nostro Paese solo 598 sono a guida femminile. Ma sår at alt er i endring, fordi vi alltid er risikable og lønnsomme, denne eldgamle, fascinerende og mystiske mestiere er alltid bærekraftig som hoppen. For å bevise det spilte du hovedrollen i denne quattro-historien.
Antonella, 38 år gammel, fra Messina
Sono le 7 di sera e dopo più di 12 ore in mare Antonella Donato, laureata in Scienze politiche, a passato in an'agenzia di viaggi, oggi presidente dell'Associazione Pescatori di Feluche dello Stretto, endelig può togliere stivali di gomma che le arrivano fino alla vita.«Jeg burde kjøpe en paio più bassi. Han ble funnet i vann da jeg tok ham bort, risiko for Annegare» min beretning stammer fra Pia, den praktfulle feluccaen som sammen med søsteren Giusy ble tatt i 2012 av nonno Marco, en fisker som kjenner hemmelige ogni fra havet che fino a 89 anni non ha mai smesso di uscire en barca. «Tutte le notti in mare, ci faceva svegliare alle 3. “Vi stancherete” ripeteva. Nessuno credeva che avremmo resistito. Og invece ce l'abbiamo fatta, e abbiamo imparato a pescare il pescespada».
Fiske med felucca
Et eldgammelt og risikabelt fiske, det med felucca, en imbarcazione che richorda le navi greche, med et 18-meters tårn i sentrum, der Antonella tilbringer den største delen av været, fra slutten av april til august, dag 6 av mattino til når cala il sole. «Avvistare the preda uten radar er ikke enkelt. En volte vedi l'acqua che si increspa, en volte c'è solo un riflesso argento o rossiccio. Server en oppmerksom og molto paciente occhio: i denne lavoroen er det så mange tempi di attesa.Og soprattutto er det ingen andre mulighet: se gli arpionatori sbagliano a tirare la lancia, il pescespada scappa». Om vinteren stiger Antonella ned fra feluccaens kommandotårn og forlater sin Pina, en 6 meter lang gozzo som bærer navnet til moren sin, og med hvem trapaglioen, et historisk fiske, uten mekanisk hjelp, som opprettholder den gamle parità tra uomo e pesce . «Il tramaglio è una rete da posta longa dai 200 ai 300 metri con cui peschiamo pesce azzurro: triglie, boghe, salpe, saraghi» spiega. En klar "povero" fisk med stor næringsverdi og utmerket verdi. «Sveglia alle 4 del mattino, alle 5 siamo i hoppe. Hvis du bestemmer deg for å due, drar jeg til Calare. Per attirare i pesci si deve far rykter, noi diciamo "buddiare" . Alle 7 siamo già di nuovo a terra. Vi legger fisken på avstand, det går bra og vi tenner 50 chilimat og 20 eller 30, og vi fikser den i vann som er fanget ved en feil: fra moren tenner vi kun det som serveres. Nessuno spreco, nessuno sfruttamento.Poi andiamo å selge det allo stesso rigattiere del nonno e aggiustiamo le reti».
Barbara, 51 år gammel, fra Porto Cesareo (Lecce)
«I miei nonni erano pescatori, ma io con il mare non c’entravo niente». Inizia così Barbara Orlando, parrucchiera, che dal 2005, når salongen har stengt, è diventata pescatrice. Fortjenesten? Del marito, che d'estate la portava i barca. «Alla fine ha vito il mare, un destino di famiglia» scherza, con un sorriso così felice che cancella in un attimo dal viso i segni della stanchezza. Barbaras dag ombord Sparviere, hennes hvite og blå båt, starter snart: fra morgen 4 til mezzogiorno er hun ved roret, så hun forlater båten med seg og mislykkes i rimessaggio. «Jeg må ammetre det, mannen min è più bravo a pescare, soprattutto con il palamito, fatto di grandi ceste med gli ami con cui si «va a pesci buoni» come la spigola e il dentice».
Fiske til tjeneste for turismen
A Barbara piace di più il tramaglio, la rete da posta, con cui pesca le seppie, la sue preferite. Ma soprattutto a lei piace la pescaturismo. «È un'educazione al mare, al rispetto della natura. Insecno a usar la canna e il bolentino, e quello che tiriamos lo friggo a bordo» racconta prima di salutarmi per andare aggiustare la rete, pronta a ripartire domani mattina, ad traversare di nuovo quel blu che tanto la fa stare bene. «Da jeg begynte, gli altri pescatori mi dicevano: «Perché sei a bordo? Le femmine devono stare a casa». Farvel når mannen min ikke ser meg, duver jeg ringende».
Eva, 48 år gammel, fra Genova
Chi har sett ham, lyser ham, kjenner godt magien til de møllene som skinner skjelvende i den dype blåfargen til mare di notte. En magi som etter så mange år fortsetter å bevege Eva Orecchia, mamma og nonna giovanissima, at hennes quelle piccole barche ci è salita da piccola e non è più scesa.«Faren min har finansiert Cooperativa pescatori genovesi for rundt 30 år siden, og min har laget denne lidenskapen. Jeg kan ikke lage fiskeren hvis han ikke er i hjertet, for han er en tøff mestiere», mens han forbereder polpette di acciughe som han skal selge på kiosken i darsena. «I am il jolly: non esco tutti i giorni in mare, mi occupo anche della vendita all’ingrosso e al dettaglio, in a mercato a palafitte nel porto di Genova. Mi piace consigliare le ricette ai miei clienti. Favoritten min? Gli hamburger di lanzardo» fortsetter.
Fiske med lampen
Når den dukker opp, går Eva med lampen, en 18 meter lang båt som inneholder to più piccole, dette chiari, tutte tempestate di luci inni. Stessa ser ut som hun ser sin grandi occhi nocciola når hun forteller moren hun kjenner perfekt: «Hun forandrer seg. L'acciuga qui da noi c'è semper, ma è più piccola. Ci sono invece specie che stanno scomparendo del tutto, come lo sgombro, en una stagione ne prendiamo al massimo 10 cassette.Especie nuove che arrivano, eat il pesce serra, a predatore da la carne delicata type quella del branzino».
Cigdem, 50 år gammel, fra Istanbul
" Ti dico solo che da bambina non mangiavo neanche il pesce!" Kjør Cigdem mens du snakker i telefonen og forbereder deg på pranzo gamberi fritti, sua ricetta del cuore. I Tyrkia jobbet hun med regnskap, i 1992 kom hun til Italia, først til Rimini og deretter til Cesenatico, og hvis hun møtte moren og husmoren. Ma i 2013 bestemmer seg for å gi en hånd til mannen sin som, der han er en marinestat, endelig risikerer å kjøpe båten hans: Dilarc, dai nomi dei loro due figli. «Soffrivo il mare. Per un anno intero vomitavo tutti i giorni» racconta. Ma, fiera e testada, non molla e ogni sera, alle 7, esce in mare. Si occupa delle reti, di calarle e s altarle, perché a ricucirle, no nostante lei abbia la passione dell'uncinetto, ci pensa lui.
La pesca a strascico
«Noi facciamo la pesca a strascico, un metodo particulare en cui la barca no si ferma mai: butto le reti, le lascio en mare 3-4 ore, poi le s alto, tolgo i pesci, di solo gamberi, canocchie, sogliole, e le ributto» sier han. Og sydde, uavbrutt, fine alle 10 av mattinoen. Ma in quelle reti, purtroppo, non ci finiscono solo i pesci. «Mi capita di trovarci ruote di biciclette, lavatrici, bottiglie di plastica, sacchetti» racconta, facendomi vedere il «bottino» di una notte, minst 20 chili di spazzatura. Che, i navnet til moren som elsker så mye, Cigdem raccoglie sulla sua barca, deler og selger til en forening som resirkulerer det.
