Gloria Giorgianni og hennes produksjonshus

Gloria Giorgianni dieci anni fa compie il jump nel buio: lascia un impiego sicuro per fondare la sua casa di duzione, Anele. «Mi hanno dato il coraggio mia madre e mia zia» ricorda. E adesso porta sullo schermo story di donne e di tenacia. «Sono quelle che ci ispirano a fare scelte importanti».

La scelta di Gloria Giorgianni

Moren hennes Elena og datteren Elvira er kvinnene som har gjort det vanskelig å ta den vanskeligste avgjørelsen, og det motsatte, i livet hennes: lisensiere henne til en trygg stilling i et viktig produksjonshus i anledning 10-årsjubileet og tidlig, i 2013, tilbake fra likvidasjonen og fra en datamaskin.

Gloria Giorgianni e Le donne di Pasolini

Per Gloria Giorgianni, filmprodusent, oggi administratrice delegata di Anele, è stata una decisión offerta: Senza l'esempio della sua famiglia forse non sarebbe mai arrivata dove è ora. «Sono le story di tenacia che ci spingono a fare scelte importanti» sier han. «I Italia drikker vi ikke så mye, målet mitt er å bli kjent med traverso i film e i documentari che produco». Som Le donne di Pasolini, dokufilmen i prima tv il 15 gigno su Rai3 (e poi su RaiPlay) med regien til Eugenio Cappuccio og den fortellende stemmen til Giuseppe Battiston. «Fortellinger om livet til vår store plateforfatter, forfatter, poet og dramatiker som drar fra det friuliske territoriet der det vokser og som det er inspirert til, ma suprattutto dal suo rapporto con la madre Susanna Colussi, alla quale era legatissimo, e con le other quattro donne più importanti della sua vita: den lyriske sangeren Maria Callas, skuespillerinnen Laura Betti, avisskribenten Oriana Fallaci og den hebraiske poetinnen Giovanna Bemporad» fortsetter.

Glori Giorgianni e le produzioni con donne en primo piano

Nelle produzioni di Anele le figure femminili hanno un ruolo di primo piano: dalle docufiction Storia di Nilde, su Nilde Iotti med Anna Foglietta, e La scelta di Maria, med Sonia Bergamasco per il Centenario del Milite Ignoto (una delle) Più bærer alltid, med nesten 4 millioner seere og en andel på 18 %), Illuminate og Donne di Calabria. Historie om Sør, om inkludering, om innovasjon. En ikke uunngåelig vite di uomini eksemplarisk, som Arnoldo Mondadori, i dokumentarfilmen med Michele Placido, og Francesco Baracca, asso dell'aviazione Italiana under første verdenskrig, tolket av Giuseppe Fiorello i I cacciatori del cielo. Også, chiacchierando, hvis du intuisce che è il film-tv din Carla Fracci til esserle rimasto nel cuore. «Nessuno har rapportert historien sin. Io l'ho semper apprezzata, ma durante le riprese ho scoperto un donna forte e spiritosa, diversa dall'immagine eterea che portava sul palco.Vår ubestridelige har skjemt meg så mye bort, jeg føler valget om å dele det."

Anele è il nome di sua madre letto al contrario. På hvilken måte er dette et eksempel for lesing?

«Si è ammalata di SLA e io ho lasciato la casa di produzione Palomar, per cui lavoravo, un anno año dopo sua morte. Min mor har møtt denne forferdelige malattiaen ved å skrive acquarelli og skrive en bok som min mor, Elvira (sorella av hennes far og fondatrice av huset, editrice Sellerio med ektemannen Enzo, ndr) har utgitt. Jeg er for alltid en måned borte fra noen andre. Dette er en god periode, men jeg har gitt hjertet til å føle min frie energi til å møte min nye yrkeserfaring. Overvinne tutti gli ostacoli, kom ha fatto min mor. E anche mia zia, cuando la Sellerio har visuto dei momenti di difficoltà e lei è riuscita a rilanciarla».

Erano anni che ci pensava, ma è stato un leapo nel vuoto. Ting du ikke gjør più più del suo lavoro?

" Jeg føler at det ikke var riktig retning. Ho fato fatica a emanciparmi perché in Italia la cultura imprenditoriale, vieni apprezzata bare raggiungi il successo. Anche i miei amici mi hanno dato della pazza. Min dicevano: «Dove vai? Vær en dame». Volevano proteggermi. Mia zia Elvira var no anni che anni che mi incoraggiava a sigare l'istinto: lei mi ha semper spinta a fare il meglio, senza giudicarmi mai. Hos Palomar begynte jeg å jobbe i 2000, kort tid etter 20 år, som sekretær for produksjonsdirektør Carlo degli Esposti. All'inizio facevo bare fotokopi og kaffe. Da lì però avevo un punto di osservazione special. Poi, a po' alla volta, herskapshuset mitt øker i betydning: i dag jobber jeg som redaktør og produsent, og har oppgavene mine med å overvåke de viktigste skjønnlitterære og kinoprosjektene, med Il Commissario Montalbano. Sono ventata un point of reference. Ci sono stati alti e bassi, ma perceptivo mio essere donna (e anche giovane) come un limite all careera.Sono arrivati a dirmi di non mettere i tacchi! Det som teller er arbeidet mitt og ikke mi va giù essere giudicata per il mio modo di vestire oppure perché sono più eller mindre simpatica. Le donne di carattere che puntano ai vertici vengono spesso additate come arroganti; gli uomini con lo stesso atteggiamento sono considerati determinati».

I effekt på kinoen registrerte du sono poche, og enda mindre produsert. È un mondo maschilista?

«Faccio del av direktoratet for Audiovisual Producers Association og i den siste Osservatorio er emerso che le donne sono un buon numero nel settore costumi, trucco e parrucco; sono økning i sceneggiatura; Mens nei ruoli clou, come la regia, fotografering eller produksjon, fanno careera gli uomini. Le cose potrebbero migliorare se ci fosse a visione d'insieme più orientert mot feminile: le donne dovrebbero fare squadra, aiutarsi a vicenda, stringersi une le alle altre. Jeg er manca».

E nella sua società le donne che ruolo hanno?

«Nel mio team siamo cinque donne e due uomini. Han spiser en familiepiccola. Jeg elsker ham for å se ham vokse opp som en person som han delte med meg, jeg vil introdusere ham til en mestiere og verdsette ham. Hvordan skjer det med Anele, at hvis hun skapte identiteten sin for en jente i den rette historien, vil det ikke være mer stereotypt, for å formidle eksemplene på unike karakterer fra landet vårt. Sono apprezzata per i progetti che propojo: è un lavoro dove si crea ma si rischia anche tanto, devi vedere semper un paso più avanti».

Che consiglio darebbe chi sogna una carrera come la sua?

«Jeg har funnet en unormal reise: til videregående var jeg molto modig, min dicevano tutti che avrei potuto fare qualsiasi cosa. Ma questa consapevolezza non mi è stata d'aiuto. Min piaceva scrivere, men sønnen min er registrert ved Facoltà di Biotecnologie i Milano. For omtrent et år siden var jeg tilbake i Palermo, i dag vasket jeg litt med moren min i butikken hennes, og i 2000, på det 23. året, ble jeg overført til Roma for kjærlighet.Poi da lì ho lasciato fare un po’ al caso: ho iniziato a cercare lavoro, perché volevo essere indipendente. Jeg er fatalistisk og jeg tror at jeg er en person som er fascinert av forskjellen og av indianerne. Jeg vet virkelig hvordan jeg skal verdsette meg selv, men jeg finner også en forpliktelse til livet».

Interessante artikler...